tomme

Når en har disse depressive dagene når alt bare går rett vest.. det siste jeg trenger da er at folk flokker seg å tramper meg enda mere ned..

Hva med å tenke på det slikt.. ville du klart å fortsette å se lyst på livet om du var nede å deprimert og folk trokket deg enda lengere ned.

Ville du klart å hatt et liv på samvittigheten din ?

Nå som jeg har det, ville det vert lettere å bare forlate planeten..?
Føler meg rett å slett som et mishandlet dyr (psykisk)
Jeg er sliten av å høre at det feiler meg noe.. at jeg aldri lærer.. at jeg burde få meg psykolog og at jeg har diverse sykdommer som. bipolare, ahdh ol..

Til mitt forsvar. Jeg har alt vert å sjekket meg for bipolare og andre "sykdommer" folk mener jeg har.. eneste som står igjen nå er ADHD.

Jeg er bare en gutt med 1000drømmer å millioner av ideer som en etter en kommer tenkende forbi panna mi.. Gir veldig fort opp når ting virkelig går imot meg,  med mindre(!!!) Jeg ikke blir forstyrret eller plaget..

En ting jeg er veldig redd for er. Jeg sitter mye nå å tenker på hvor godt det hadde vert å bare få tankene til å forsvinne.. som igjen resulterer i at jeg bli sittende enda mer inne..

Er det en sykdom å ha gått igjennom en liv i helvete, før så å prøve å komme seg opp på bena igjen?
Tydeligvis.

Nå har jeg kommet til det punktet der jeg gir opp alt å alle.. jeg skal styre med mitt å la livet komme så det kommer...

Til alle dere awsome lesere.. ta godt vare på vennene deres.. Det er vennene som former deg til den du er..  uten venner er du alene..

Tenk dere om neste gang dere kommenterer eller ser en depressiv melding eller et innlegg.. dere aner ikke hvor lite det menneske tåler.